Lys
Da jeg kom hjem fra Berlin i starten av denne måneden, kom jeg rett hjem til slikt lys i stua. Og da må en bare ta bilde.
En liten rar bussulykke
Jeg var på skolen i går, jeg. På en lørdag. For at foreldrene mine kunne se på hva jeg driver med på skolen (i går: lage veggavis, og bli knust i fotball).
Og på veien hjem skjedde dette:
(bilder lånt av facebooken til Lotti)
Bussen kjørte altså av veien på en så rar måte at det egentlig ikke burde gått an. Og siden bussjåføren ikke greide å få bussen opp av den situasjonen den hadde havnet i, måtte vi ta beina fatt (les: ringe til mine foreldre for å bli hentet).
Uhu
Nå er det virkelig en god stund siden jeg har skrevet noe. Juni for å være nøyaktig. Da var det varmt. Nå er det kaldt og mørkt. Jeg har hatt forlenget sommerferie kan en si. Skal prøve å skrive mer nå. Vet ikke om det går, derfor skriver jeg at jeg prøver. Igjen.
Sommer
Lite blogging, skylder på fint vær. Sommeren kommer og går, og man må utnytte de korte stundene den er her.
Beskrivelser
Jeg tror jeg kunne funnet hundrevis, kanskje tusenvis av ord som beskriver meg. Ikke nødvendigvis positive eller negative, men også helt nøytrale, konstaterende av type "selvfølgelig, jeg er jo slik også". Men likevel, beskriver de ordene egentlig meg? De beskriver jo egentlig bare en del av meg, og jeg trenger nødvendigvis ikke å være slik hele tiden? For hvordan noen oppfatter meg, må vel være forskjellig fra person til person.
Jeg er for eksempel kresen. Men bare på noen punkter. Jeg drikker ikke melk fra en melkekartong som er mindre enn halvfull (det er jo på bunnen klumpene ligger), en del normale matvarer liker jeg bare ikke (som rømme- og risengrynsgrøt og jordbæryoghurt) og jeg spiser ikke annet brød enn helt fersk kneip, visse typer grovbrød (og franskbrød med smør når jeg er hos oldemor). Likevel - jeg er som oftest åpen for nye matvarer, jeg spiser mye som mange jeg kjenner ikke liker, og jeg er veldig eksprimentell. Så jeg kan ikke defineres som kresen helt eksakt.
Jeg får høre at jeg er smart og flink på skolen. Smart? Er man smart hvis man går med to venstrelinser i to uker uten å merke noe? Er man smart hvis man tror "rett i koppen" er et godt alternativ til normal bakekakao? Er man smart hvis man sier ting som er ufattelig dumme?
Og å være flink på skolen, hvor går grensene der? Må man ha sekser i snitt, må man beherske alle fagene helt perfekt, må man være den mest aktive personen i timen? Kan man, hvis man er flink på skolen, glemme leksene fordi man har prioritert andre ting?
Jeg kan spille piano. Men det betyr ikke at jeg er flink. Jeg er kanskje flink i forhold til en person som aldri har rørt et piano. Men jeg er ikke flink i forhold til en hvilken som helst annen person som har spilt like lenge for meg og gått inn for det. For jeg har ikke alltid gått inn for det like mye som jeg burde. Jeg har droppet å øve mye, jeg er ikke fantastisk verken på teknikk eller dynamikk, men jeg kan da spille ikke alt for vanskelige melodier. Men vil det si at jeg er flink?
Jeg har blitt definert som pratsom. Av folk som kjenner meg, og har kjent meg lenge. Mot folk jeg ikke kjenner fult så godt, trenger jeg ikke å være like pratsom. Jeg er en person som enten prater ekstremt mye, eller ekstremt lite. Eller midt i mellom, alt ettersom. Jeg kan holde trekvarters monologer om ting som interesserer meg (i dette tilfellet Disney's forfall) eller jeg hvis det ikke interesserer meg det spor, holder det med å si to-tre ord, eller rett og slett bare riste eller nikke med hodet.
Her er forresten et eksempel på at jeg kan være ekstremt pratsom. Her hadde det holdt med et par setninger om at alt er relativt. For ingenting er sånn og slik og fastsatt på akkurat den måten. Alt kommer an på fra situasjon til situasjon og noe som kan virke definitivt trenger ikke være det. Særlig ikke beskrivelser av et annet menneske. Jeg kommer bare på et ord som beskriver meg selv nå, og det er unik. For ingen andre er akkurat lik meg. Håper jeg da.
Tørkesnor
Beklager for lite/ingen blogging i det siste. Har hatt en del å gjøre, og er midt oppi tentamenene nå, men må bare dele et litt søtt bilde;
De to yngste søstrene mine + en venninne har vasket kosedyr i hele dag.
Trenger du førtito doruller? Del 2
Ja, Metta er ute på dorulltokt igjen, så hvis du plutselig har et behov for å kjøpe en pakning med 42 doruller i, så er det bare å si ifra, for jeg trenger å selge et par.
En digital kontrollfreak.
Det er litt rart det. I virkeligheten er jeg rotete av typ ekstrem, mens jeg er en ganske stor kontrollfreak når det gjelder de digitale tingene mine. I alle fall i mine systemer. Bildene i Picasa må være sortert etter hvem som er på dem, mens selve filene ligger i datobaserte mapper etter sist kameraet var koblet i (det ligger noen dobbeltfiler her og der, men dem bryr vi oss ikke om). Itunesbiblioteket mitt er plettfritt, med albumbilder og alt og nå har jeg arkivert alle blogginnleggene etter kategorier. Men hva hjelper vel det når rommet mitt ser slik ut?
(okei, dette er rommet mitt for, skalvise, kanskje to år siden, jeg har pusset opp siden da og det er ikke fullt så rotete, men dette er et eksempel.)
Nok en langhelg over
Jeg har startet blogginnlegg sikkert fire ganger siden torsdag, men har ikke giddet å skrive noe særlig. Så da blir det et litt innviklet innlegg i dag.
På fredagen var det bytur med to venninner, og jeg kjøpte blant annet skjørtet under. Etterpå var vi og grillet i Prestvågen, og jeg innså at jeg ikke er verdens beste til å kle meg etter været.
Torsdag bestod av å ligge på golvet på rommet mitt og høre på musikk og å gå lang tur med speilrefleksen og nesten hele familien min og ta bilder. På kvelden var vi på kino og så "I Love You Phillip Morris". Ikke den beste filmen jeg har sett, og mitt første besøk i luksussalen på kinoen på lenge.
På fredagen var det bytur med to venninner, og jeg kjøpte blant annet skjørtet under. Etterpå var vi og grillet i Prestvågen, og jeg innså at jeg ikke er verdens beste til å kle meg etter været.
På lørdagen fylte min søster, Norunn, året. Igjen bar det til byen for å kjøpe bursdagspresang, en rettetang som både meg og Hild mer enn gjerne brukte. Jeg fikk også kjøpt den nyeste House of Night-boka (etter et latteranfall på Notabene, som sikkert var blitt drittlei av at jeg kom hver dag og spurte etter boka, på Norli fant jeg den med en gang), to Dan Brown-bøker og noen singletter på Fretex.
På søndag skulle jeg egentlig slappe av og gjøre ingenting, men far ville på kino. Jeg var desidert den yngste personen i kinosalen (igjen luksussalen hvis du lurte) og vi så "The Last Station". Fantastisk film om du lurte, jeg vurderer å lese Leo Tolstoj etter å ha sett den.
I dag har jeg fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke dukket opp på 17. mai møtet i går, jeg fikk visst innkalling til komiteen. For å veie opp for dette har jeg lånt noens komitehatt i omtrent hele dag, hjulpet litt til under godteposefiskingen (ti minutter kanskje) og lest gamle tegneserieblader jeg fant.
En helt grei 17. mai, og en fin helg.
En liten rar sammenligning
Hva gjør man når man har tenkt å skrive en lekseoppgave i norsken, og egentlig ikke har tid? Da blir det et avsnitt + et avsnitt som forklarer hvorfor det første avsnittet var så kort:
Sammenligninger mellom Beowulf og Brorskapet brytes (utdrag fra Ringenes Herre)
Første gang jeg leste igjennom den var min første tanke at her var det ingenting likt. Absolutt ingenting. Men så utbrøt Anja: ?Magiske sverd?. Så da fikk det punktet en plass på min liste også. Til gjengjeld kunne jeg forklare hene at Beowulf og Frodo var like på det punktet at begge ble undervurdert av sin styrke, for å så at personene som hånte dem, tok det igjen etterpå. Det blir også litt samme oppbyggelse på disse to.
Her hadde jeg tenkt å skrive litt til, men siden jeg måtte ut og tromle en mark, fikk jeg ikke tid til dette dessverre. Så jeg avslutter her med to og et halvt punkt, noe som sikkert ikke er noe interessant å lese, men bedre enn ingenting og i og med at det er en ekstraoppgave; forhåpentligvis ikke teller noe for karakteren min.
Bilde fra en dramatisering om Beowulf.
Men som du ser, nærmer det seg sommer og jeg begynner å bli litt redd for norskkarakteren min.
